Stadig hører vi om nye trender som skal bidra til en mer bærekraftig og grønn hverdag. Men hvordan kan hver enkelt av oss bruke dem på best mulig måte? Vi har samlet noen råd til hvordan du best kan innlemme grønne og bærekraftige trender i din hverdag.
Hver dag jobber CBRE for å skape mer bærekraftige løsninger for våre kunder. Hvert år retter vi ekstra fokus på trender og hvordan vi kan bidra til å skape en grønnere fremtid gjennom vårt globale interne initaitiv Green Week. Vi har identifisert 8 trender som støtter en grønnere hverdag.
Trend 1: Downsizing
Eier du tingene dine, eller eier de deg? Det er et spørsmål mange stiller seg. Hva trenger vi egentlig for å ha det bra? Trenger du den nye bilen? Trenger du å bytte ut kjøkkeninnredningen og høstklærne, eller er de nye eiendelene bare uttrykk for en konsumtankegang som aldri stopper opp? Ekstreme representanter for downsizing-trenden har gitt fra seg de fleste eiendelene, og hevder det har gjort dem mer lykkelige. Det som i alle fall er sikkert, er at færre eiendeler setter mindre avtrykk på miljøet.
Hva kan du gjøre?
a. Tenk ekstra når du ønsker å gjøre nye innkjøp. Kan du i stedet reparere noe du allerede har?
b. Kjøp noe som er mer holdbart, som du kan ha i flere år og sesonger.
c. Spør deg selv: Trenger du eller elsker du den enkelte eiendelen? Hvis ikke, har du strengt tatt ikke behov for den, og den fyller opp plass i hjemmet ditt.
d. Er du i tvil om hva du skal beholde og hva du skal gi bort, selge eller kaste? Sett det i boden en avgrenset periode. Hvis du verken bruker eller tenker på det er det bedre å gi det bort.
Trend 2: Kjøpestopp
Skal du eie mindre, må du også kjøpe mindre, og kanskje ingenting i det hele tatt. Det er i alle fall det kjøpestopp-trenden handler om. Den har vart noen år, og stadig flere prøver en periode med kjøpestopp, noen kun begrenset til klær, andre inkluderer det meste med unntak av det helt nødvendige. De fleste har unntak på hygieneartikler, gaver til andre eller klær og gjenstander barna trenger til skole/årstider, har vokst fra eller lignende. Effekten er ikke bare at det er bra for miljøet, men kanskje får du også ekstra tid til andre ting når du ikke lenger må bruke tiden på shopping?
Hva kan du gjøre?
a. Arranger byttekvelder med venner der dere både bytter klær, leker til barna og andre ting som kan være kassert hos deg, men glede andre.
b. Det finnes mange gode låneordninger, det være seg bøker, friluftsutstyr, klær etc.
c. Reparer. Flere produsenter, f.eks. friluftsutstyr og møbler, har etablert reparasjonsordninger slik at du kan få reparert varene fremfor å kaste.
d. Gjør det selv! Nå som det ikke er et alternativ å kjøpe nytt, må dere kanskje lage ting selv, eller reparere det dere har. Mange steder har det blitt etablert reparasjonskafeer, hvor du kan lære det på nytt. Eller du kan ha en en DIY-kveld med venner
Trend 3: Dele
Dele-trenden er over oss som aldri før. Mer enn kun å spare penger, handler det også om fellesskap, om det er å dele på arbeidsoppgaver og kontor, bil eller hjem. Vi ønsker å samarbeide i stedet for å sitte på hver vår tue, og det er også positivt for miljøet vårt. AirBnB, Über og Nabobil er alle kjente deletjenester. Men har du tenkt på hvor tidlig Wikipedia var ute med samme tankegang? Encyklopedien på over 280 språk, som lages gratis av frivillige over hele verden, med innhold som kan brukes og kopieres fritt. På Facebook popper det stadig opp nye dele-alternativer: Over hele landet er det lokale varianter av gi bort-/bytte-/dele-grupper.
Hva kan du gjøre?
a. Kanskje nabolaget kan komme sammen og finne ut hva dere kan dele? Verktøy, hageredskaper? Bil-tjeneste?
b. Bytte av egendyrkede grønnsaker og bær? Kanskje kan dere ha kunnskaps-deling en gang i måneden, der hver enkelt deler innsikt i noe de kan? Deling av barnevakt-tjenester? Her er det kun fantasien som setter grenser.
Trend 4: Zero waste
Vi kaster nærmere 433 kilo hver i året viser nye tall fra SSB. Zero Waste er en ideologi som oppfordrer til at alle ressurser produseres slik at de kan gjenbrukes i det uendelige. Bloggeren Kristine Ullaland fra Grønare Kvardag er en av de norske profilene for trenden, og på bloggen gir hun råd og tips om hvordan du for eksempel kan redusere innkjøp, handle ting som kan gjenbrukes eller resirkuleres, eller hvordan du kan gjøre avfall om til god kompost.
En del av det avfallet vi kan være flinkere med er mat. Hver og en av oss kaster omtrent 42 kilo mat årlig, og fokuset på matsvinn er stort. De verste matkasterne er småbarnsforeldre i 30-39-årsalderen, ifølge Fremtiden i våre hender, på grunn av at de er en gruppe som har lite tid, som jobber mye, og som er utsatt for kjøpepress. Uansett hva årsaken bak svinnet er, ønsker mange av oss å bli bedre. La deg inspirere av Spis opp maten.
Hva kan du gjøre?
a. Planlegge bedre. Når du sjekker kjøleskapet, ikke tenk kun på hva du har lyst på til middag, men hva du bør ha til middag ut fra det som er der.
b. Ikke kast mat. Spis den opp, lag noe nytt. Du kan bli sjokkert over hvor mye godt du kan lage av rester du ikke tror passer sammen. Det er bare å eksperimentere.
c. Spise varer i sesong – som ikke er emballerte. Her er det imidlertid viktig å merke seg at emballasje utgjør bare ca 10 % av energiforbruket i en matvare, mens produksjonen er på 50 %. Dermed skader det miljøet mer om vi ikke tar vare på maten, hvis vi ikke greier å lagre den godt nok.
d. Ta med tøyposer på butikken, og kjøp gjerne maten i løsvekt. Husk også egen handlepose.
Trend 5: Mikrobolig
Hvor mye plass trenger vi egentlig for å ha det bra? Minihus eller mikrohus er i ferd med å bre seg som trend også i Norge, etter at det en stund har vært å se internasjonalt. Minihus er små boliger som kan være helt ned til under 20 kvadratmeter, som er bygget med smarte løsninger for at du som eier skal kunne ha alt du trenger. Det handler om å leve større på mindre plass, ikke la seg binde opp av en stor bolig som krever mye stell, men heller bo mindre og mer lettstelt og ha mer av et annet luksusgode – tid.
Hva kan du gjøre?
Boligekspertene har ikke stor tro på at vi vil se masse små mikrohus i Norge, til det har vi altfor mye plass. Men smarte løsninger på liten plass er noe å ta med seg om du skal kjøpe leilighet i byen. Eller kanskje en mikrohytte hadde vært noe? Vi drar jo på fjellet for å nyte naturen.
Trend 6: Urbane hager
Byene vokser over hele verden. I dag bor 80 % av Norges befolkning i byer og tettsteder. Men vi slutter ikke å lengte etter landlige og grønne omgivelser av den grunn. Faktisk er småbruk stadig ett av de mest søkte ordene på Finn.no. Vi drømmer om å bo og leve i pakt med naturen, men for de langt fleste blir det med fantasien, for jobb- og skolemulighetene er flere i byene. Derfor er det nå stadig flere som i stedet henter naturen til byen: Leiligheter får hager på takterrassen, nabolag lager dyrke-kasser og parsellhager. Midt i Oslo sentrum ligger en bondegård, og chili og urter får vokse fritt langs Akerselva.
Hva kan du gjøre?
a. Gå sammen en gjeng og sett opp dyrkekasser
Trend 7: Fleksitarianere
Det snakkes gjerne om vegetar-trend i Norge, men så stort er det ikke å droppe kjøtt helt enda. I en undersøkelse om spisevaner gjort av Opinion, svarer 9 % av kvinner mellom 15 og 29 at de spiser vegetarisk fast eller av-og-til. Blant de eldre er det færre. Det som i stedet har blitt en trend, er å spise vegetarisk innimellom, så kalt ”fleksitarianere”. Burger den ene dagen, bønner den neste. Et mindre kjøtt-tungt kosthold er bra både for helse og miljø.
Hva kan du gjøre?
a. Innfør kjøttfri mandag.
Trend 8: Sanking
Norsk natur er full av ville vekster vi kan ha i kostholdet vårt, og det har nordmenn oppdaget. Tall fra SIFO fra 2015 forteller at 52 % av de spurte hadde plukket bær i utmark i løpet av de siste 12 månedene. 51 % hadde høstet bær, frukt, grønnsaker i egen eller andres hage. 33 % hadde vært på fisketur. Én av ti hadde vært på jakt. Ved å bruke selvsanket mat fra naturen, får du kortreist, uprosessert ren mat. Det er i tillegg bra for naturen at den ikke gror igjen, men at vi bruker den og høster av den.
Hva kan du gjøre?
a. Plukke bær og sopp som kan syltes, tørkes før du fryser det og har det på vinteren.
b. Dyrke kjøkkenhage.
c. Plukke spiselige planter i naturen.
d. Fiske, dra på krabbefiske, drive bærekraftig jakt.