Hvorfor blir ikke potensialet for energieffektivitet i eiendommer realisert når det er energikrise i Europa og Norge? Bygg står i dag for 40 % av energiforbruket i Norge. I årene som kommer skal transport og industri elektrifiseres ytterligere i overgangen til lavutslippssamfunnet, noe som vil øke behovet for elektrisitet. Eiendomsbesittere står i dag overfor en reell mulighet til å bidra betydelig i arbeidet med å redusere energiforbruket.
Av Evija Izaka og Emma Otervik, CBRE
Norges har satt som mål å redusere utslippet av klimagasser med 55 % innen 2030. Det vil kreve en kombinasjon av økt produksjon og effektivisering av grønn energi. Ny elektrisitetsproduksjon vil alltid komme i konflikt med andre hensyn, for eksempel bebyggelse og natur. Samtidig vet vi at det ligger et stort potensiale for energieffektivisering av bygningsmassen i Norge. Dersom vi utløser dette potensialet, kan vi frigjøre elektrisitet og energi til andre formål.
En rapport fra NVE (NVE 06.03.2021) viser at bygningsmassen i Norge har et samlet potensiale for energieffektivisering på hele 13 TWh, hvorav 9 TWh i næringsbygg. Det gjeldende politiske målet for besparelse i norsk bygningsmasse er 10 TWh fra 2015 til 2030. I følge SINTEF-forsker Synne K. Lien kan faktisk potensialet kan være enda større, og dreie seg om så mye som 23 TWh i 2050.
Når potensialet er så tydelig, og vi har forpliktet oss via Parisavtalen og politiske energieffektiviseringsmål, hvorfor blir det da ikke utløst? To årsaker kan være forholdet utleier/leietaker og ledelsens forpliktelser knyttet til ESG/bærekraft.
En rekke energieffektiviseringstiltak er relativt enkle å få til, men krever investeringsvilje. Hvorfor initieres ikke tiltakene?
Årsaker kan være:
En løsning kan være å sørge for at utleiers besparelser i energiutgifter tilfaller utleier inntil investeringen er nedbetalt, for deretter tilfalle leietaker. En gunstig måte å gå frem er å benytte Miljøavtalen. Dette er en mal for en avtale mellom utleier og leietaker for å oppnå miljømessig forbedring av bygget/lokalene i leieperioden. Miljøavtalen er utviklet av Norsk Eiendom i samarbeid med Grønn Byggallianse, Forum for Næringsmeglere, Norges Eiendomsmeglerforbund og Bellona. Avtalen vil kunne gi en rekke klare fordeler.
For utleier:
For leietaker:
De fleste store eiere og leietakere av næringsbygg har en strategi om å nå Parisavtalens mål om energireduksjon. Derimot mangler mange en konkret handlingsplan, forpliktelser på toppledernivå og en systematisk tilnærming for å nå dette målet.
I takt med nye krav til bærekraft og ESG (Environment, Social & Governance) gjennomfører mange sertifiseringer av bygg og porteføljer. En av de mest anerkjente og benyttede er GRESB. I en GRESB-analyse er viktige måleparametre for virksomhetsstyring knyttet til ledelse og ESG. Således kan en utløsende faktor for å eskalere arbeidet med ESG, og herav også energieffektiviseringen, være å innføre evalueringskriterier for toppledelsen knyttet til ESG/bærekraft, på lik linje med økonomi. Dette krever selvsagt gode og målbare KPI-er.
Energikrisen kan by på et mulighetsrom for å finne gode løsninger som utløser energieffektivisering i et hurtigere tempo for virksomheter med investeringsvilje, samt øker dialogen rundt og mulighetene for fremtidige bærekraftige næringseiendommer i Norge og Europa.
*) Miljøavtalen (https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/publikasjoner/den-nye-miljoavtalen-2015/)
_____
Artikkelen er også publisert i Kapital 14.10.22