Logistikkbransjen står overfor et økende press for å redusere sitt karbonavtrykk. Dette skyldes både strengere reguleringer, bedriftenes egne forpliktelser til bærekraft samt at «netto null»-eiendommer stadig blir viktigere for leietakere.
EU har som mål at alle bygninger skal være utslippsfrie innen 2050. Dette krever omfattende tiltak, og regelverket er i endring.
Hilde Horten, ESG Team Lead i Norge, påpeker:
“EUs oppdaterte direktiv om bygningers energiytelse krever at nye bygg må være nesten nullenergibygninger, mens eksisterende bygg må trinnvis oppgraderes for å redusere energiforbruket og utslippene. Dette driver logistikkeiendommer mot nullutslippsstatus og medfører et fokus på å forbedre de minst energieffektive bygningene.”
Det omarbeidede direktivet om energiytelse for bygninger (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) setter tydelige krav til energiytelse for nybygg. Fra 2028 må offentlige bygg være nullutslippsbygg, og deretter utvides dette til alle nye bygg innen 2030. Direktivet krever også at eksisterende bygg må forbedres. Det innføres minimumskrav til energiytelse (MEPS), avhengig av nasjonalt fastsatte referansepunkter, med fokus på de dårligste byggene. Innen 2030 skal de dårligste 16 % være forbedret, og innen 2033 skal de dårligste 26 % være forbedret. Dette er et EU-direktiv, og det er viktig å merke seg at implementeringen av dette i norsk lovgivning ikke er fullført. Dette betyr at selv om Norge er forpliktet til å følge EUs målsettinger, er de spesifikke kravene og hvordan de vil bli håndhevet i Norge fortsatt under utvikling og kan bli gjenstand for endringer.
Selv om mange bedrifter har satt seg mål om netto nullutslipp innen 2030, har logistikksektoren vist en tendens til å utsette disse målene sammenlignet med tidligere år. Dette kan skyldes en økt bevissthet rundt de betydelige investeringene som kreves for å nå netto null-målene, spesielt med tanke på regulatorisk press. Samtidig viser CBREs undersøkelse at leietakeres prioriteringer er i endring. Energieffektivitet og nærhet til urbane knutepunkter rangeres nå høyere enn kostnader. Etterspørselen etter netto null-fasiliteter øker, og over 50 % av leietakere oppgir at de har som mål å nå netto null innen 2030. Hovedandelen (65 %) er også villige til å betale mer for eiendommer med sterk bærekraftsprofil. Dette understreker bærekraftens voksende betydning som en sentral markedsdriver.
Christer Farstad, Head of Occupier Services Nordics, understreker:
«Vi ser et taktskifte i Norden. Kundene våre nøyer seg ikke lenger med å følge regelverket; de krever bygg som leverer direkte på deres egen bærekraftstrategi. Konsekvensen er at vi ser en økende prisforskjell mellom standardbygg og de som faktisk leverer på dekarbonisering og driftseffektivitet.»
For å oppnå netto null kreves betydelige investeringer i omfattende bygningsrenoveringer, integrering av fornybare energisystemer og utplassering av ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy. Risikoen for at eiendeler blir foreldet øker, delvis drevet av et skifte i leietakeres preferanser mot eiendommer med robust bærekraftytelse.
Amund Medbø, Head of Investor Leasing, sier:«I takt med økende leier i sektoren og økte drifts- og energikostnader har den «totale bokostnaden» ved industri- og lagerbygg stadig blitt viktigere når leietaker evaluerer ulike leietilbud. Eksempelvis slår økte energikostnader hardere på bokostnadene i eldre lagerbygg. Gårdeiere med eldre bebyggelse gjør større tiltak i energi- og driftseffektivisering for å imøtekomme leietakers krav og for å minimere kostnadene sammenlignet med nye bygg. Utleiere med tomtebanker for utleie av nye bygg opplever god aktivitet i markedet og bruker aktivt miljøsertifisering og driftseffektive bygg i sin markedsføring».
Selv om logistikksektoren viser en nyansert respons, med noen leietakere som utsetter netto null-mål, er det en tydelig trend mot å formalisere tiltak for å nå bærekraftsmålene. Grønne leieavtaler fungerer som et viktig samarbeidsverktøy for å legge til rette for samarbeid mellom eiere og brukere for å realisere disse målene. 37 % av leietakerne oppgir å ha slike avtaler på plass.
Den strukturelle sammensetningen av en grønn leieavtale er variert: Enten som et omfattende, selvstendig dokument eller som en separat seksjon integrert i en bredere hovedleieavtale. I hovedsak definerer en grønn leieavtale vanligvis parameterne for data, energistyring, elektrifisering, transport, nullavfall og sirkularitet, noe som bidrar til målene til både eiendomseiere og leietakere.
For hele analysen, les vår European Logistics Occupier Survey for 2025.
Kontakt våre rågivere:
Hilde Horten
ESG Team Lead
T: +47 902 23 162
hilde.horten@cbre.com
Christer Farstad
Head of Occupier Services, Nordics
T: +47 977 23 237
christer.farstad@cbre.com
Amund Medbø
Head of Investor Leasing
T: +47 909 80 342
amund.medbo@cbre.com