Datasentermarkedet i Norden forventes å vokse betydelig de neste årene, drevet av den enorme etterspørselsveksten som har akselerert grunnet fremveksten av kunstig intelligens (KI). KI og maskinlæringsteknologier (ML) har i løpet av det siste året opplevd en eksponentiell vekst, og adopsjonsnivåer som virket utenkelige for bare noen få år siden. Resultatet er en sterkt økende etterspørsel etter datakraft, datalagring og dermed datasenterinfrastruktur.
Frankfurt, London, Amsterdam, Paris og Dublin (FLAPD) har tradisjonelt dominert datasenterindustrien i Europa. Det er i ferd med å endre seg. Operatørene har oppdaget Norden – en region med stor troverdighet på bærekraft, tilgang til vannkraft og et kaldt klima som reduserer behovet for nedkjøling. Norge står fremst i køen.
KI-bølgen som slår inn i alle deler av samfunnet, driver nå frem enda større etterspørsel av datasentre. Ifølge undersøkelser utført av CBRE, vil Norges datasenterkapasitet trolig mer enn doble seg innen utgangen av 2026. Trenden er den samme i store deler av verden. Næringslivet trenger skalerbar, trygg datalagring og stadig raskere dataløsninger. Norges første ringvirkningsanalyse for datasentre[1] var krystallklar i sin konklusjon: Datasentre vil skape tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, sikre Norge en robust nasjonal infrastruktur, gi oss alle bedre og raskere tjenester, bedre personvern og gi et samfunnsbidrag på mellom 20 og 30 milliarder kroner innen 2030.
Nok en gang har Norge en komparativ fordel i en industri som vokser eksplosivt og som har potensialet til å skape betydelig andel arbeidsplasser. Dette forutsetter dog at de riktige rammevilkårene legges til rette for aktørene som ønsker å investere i denne kapitalkrevende industrien. For kapitalen som kreves er betydelig; snittinvesteringen ligger på oppimot NOK 100 millioner per megawatt, eller mellom NOK 150,000 og 200,000 per kvadratmeter bygningsmasse.
Regjeringen har nylig presentert ecomloven som skal regulere datasenter-industrien. Norge blir dermed det første landet i Europa som tvinger datasentrene til å oppgi hvilke tjenester som tilbys og hvem som står bak dem. Det er ingen tvil om at kryptovaluta krever mye kraft som kunne vært brukt til andre ting. Like fullt er det ensidige fokuset på energitilgang og kryptovaluta skadelig for Norges interesser, hvis målet er å etablere Norge som en ledende datasenterdestinasjon.
Digitalisering øker og stiller krav til mer datakraft. Den eksponentielle bruken av kunstig intelligens har mangedoblet behovet for dataprosessering. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at vi trenger mer datakraft lokalt for å ivareta samfunnskritisk infrastruktur. Norge har alle forutsetninger for å bli en global eksportør av grønn datalagring – hvis regjeringen legger til rette for det.
Vi kan, og bør, fortsette å bruke vårt komparative fortrinn til å utvikle arbeidsplasser og tiltrekke oss internasjonal kapital. Hvis ikke havner milliardinvesteringene og arbeidsplassene i våre naboland.
______
[1] Implement Consulting Group, 2020
Vite mer?
Kontakt våre datasenter-eksperter for mer informasjon om investering of drift av datasentre.
Artikkelen er også vært publisert i Kapital, juni 2024
