Vi er fremdeles for opptatt av staffasjen og for lite interessert i hva som skaper en god arbeidsplass når fremtidens kontor diskuteres.



La det med en gang være sagt – jeg er ikke en av dem som spår kontorlivets død i kjølvannet av pandemien. Ja, mange både ønsker og krever muligheten til å gjøre mye av jobben sin langt unna sin gamle kontorplass, men ulike former for ikke-digitalt arbeidsfellesskap vil fortsatt eksistere i overskuelig fremtid.

Det jeg derimot håper på er at vi endelig blir betydelig mindre opptatt av lekker design og fiffige gadgets, og mer interessert i å finne moderne og fremtidsrettede løsninger som speiler fremtidens arbeidsliv. Her handler det først og fremst om å forstå at både bransjer og enkeltpersoner kan ha særdeles ulike behov – noe som igjen bør føre til at fremtidens arbeidsplass blir mindre homogen enn den er i dag. Satt litt på spissen: Det typiske kontoret kommer til å bli et atypisk kontor.

Kvantespranget
Kontoret har som så mye annet sine røtter hos romerne, men det som anses som det første reelle kontorbygget kan dateres til 1729 da The East India Company bygde sitt hovedkvarter i London. Siden den gang har kontorbygg og -lokaler gradvis utviklet seg i takt med tiden. De som gikk ut i arbeidslivet vil kanskje si at den største revolusjonen var overgangen fra «eget kontor» til kontorlandskap, som i Norge skjøt fart på 1990-tallet.

Det vi derimot har opplevd det siste halvannet år, er som et kvantesprang å regne. Og dette handler om noe mentalt, nemlig at det for mange av oss ikke lenger er slik at jobben og kontoret er samme sak. Kontoret er jo egentlig to ting – noe fysisk i kraft av bygninger, rom og møbler og noe ikke-håndgripelig som selve virksomhetskulturen. Min påstand er at vi har vært altfor opptatt av det fysiske i kraft av form, farge og design, og har ofte hatt for stor tro på at det er det som også skaper kulturen.

Alt som ikke ses
Tar vi bort alt stæsjet, finner vi svært ofte en relativt tradisjonell kontorløsning under overflaten – som i bunn og grunn legger opp til at alle skal jobbe som før, bare på en finere stol og med litt mer moteriktig farge på veggene. Men kanskje er det det vi ikke ser som egentlig er det viktigste. Når færre vil sitte på stolene og relativt få vil la seg blende av fargene, hva er da nytten av alt interiørfokuset?

Savner samspillet
Jeg har i en årrekke hjulpet virksomheter med å utvikle strategier for gode arbeidsplasser, og mange var godt i gang med prosesser før pandemien. Flere av disse må nå endre tilnærming. Konsekvensene er ikke nødvendigvis at man trenger mindre plass, men at plassen må brukes på en helt annen måte. I en global studie CBRE la frem i vår, trakk arbeidstakere frem produktivitet og muligheten til å jobbe fokusert som noen av de største fordelene ved å tilbringe arbeidsdagen utenfor kontoret. Opplevelsen av mangel på godt samspill med eget team og øvrig organisasjon var de største ulempene. Dette avhenger naturlig nok av hva man arbeider med og hvordan man selv liker å jobbe, men litt enkelt kan man si at kontoret fremdeles har en rolle som møteplass for samspill – men det oppleves som mindre attraktivt når det gjelder individuelt arbeid.

Forvitret kulturkapital
Det som ledere og sikkert en del ansatte er mest bekymret for, er de sosiale konsekvensene – altså hva som skjer med den såkalte kulturelle kapitalen. Det kan virke som enkelte ledere ønsker at flest mulig skal tilbake på sine gamle kontorplasser for å verne om eller gjenskape kulturen. Man ser allerede virksomheter som krever at alle ansatte kommer inn på faste dager fordi «vi må se hverandre igjen for å finne tilbake oss selv». Men en sunn kultur skapes som kjent ikke ved hjelp av påbud og tvang. For enkelte virksomheter kan det heller ha motsatt effekt – nemlig at flinke folk slutter til fordel for en arbeidsgiver som tilbyr mer fleksibilitet.

Fremtidens kontor er etter alt å dømme et sted hvor medarbeidere møtes av fri vilje fordi de helt eller delvis selv opplever at de kan løse mange av oppgavene sine best akkurat der. Ønsker man at de ansatte skal være en del av kontorfellesskapet og trives med det, må det være attraktivt sett opp mot den jobben de til enhver tid skal gjøre. Da tror jeg mange gladelig kommer tilbake – ikke nødvendigvis for å sitte der dagen lang, men for å gjøre sitt aller beste de timene de er der.

 

 

Innlegget er også publisert i kortversjon på E24